Nevrovitenskap
I hjernen vår sitter selve bevisstheten – tanken på at ”jeg er meg”. Vitenskapen har de siste
ti-tjue årene gjort store fremskritt når det gjelder å forstå hva som foregår i hodet vårt.
I midten sitter den ”gamle hjernen”, som vi i hovedsak har felles med fugler og dinosaurer. Pattedyrene utviklet etter hvert en ny hjerne utenpå den gamle. Den kalles neocortex. Hos mennesket består neocortex av et 2-3 kvadratmeter stort teppe som er krøllet sammen rundt den gamle hjernen.
Den gamle hjernen er ganske spontan. Der sitter naturlige impulser som kamp for tilværelsen, formeringskraft og flukt. Tankemessige overveielser, språk, kreativitet og religion sitter hovedsakelig i den nye hjernen. Men den gamle og den nye spiller på lag.
Mellom den gamle hjernen (hjernestammen) og cortex har vi det såkalte "limbiske systemet". Det har en sentral rolle i følelsene våre: overraskelse, sinne, frykt, tristhet, avsky og lykke. Når vi møter en utfordring, slår dette følelsesbaserte systemet inn noen millisekunder før fornuften.
Man kan nå beskrive hva som skjer i hjernen når vi opplever naturen. Hjernen er delt i to halvdeler. Mens språket stort sett sitter i den venstre, trer høyre hjernehalvdel i funksjon når vi er kreative eller undrer oss over en vakker solnedgang.